I både spill og idretter finnes det ofte mange ulike sjargonger, ord og uttrykk som det ikke nødvendigvis er så veldig enkelt å forstå helt umiddelbart for utenforstående. I poker er det særlig uttrykket «fish» som er det ordet som kanskje ikke er så lett å forstå uten mye erfaring. Det er dog ikke så rart, for uttrykket brukes nemlig om nettopp en som ikke er særlig viderekommen i spillet. Vedkommende går ofte for å tape store pengesummer fordi han eller hun er villig til å se nesten alle innsatser som blir gjort uavhengig av hvilken hånd vedkommende sitter på. Eller så klarer han eller hun ikke å vinne nesten uansett hvilken hånd vedkommende har. Det er altså ikke så veldig flatterende saker dette her.

Lett å oppdage

Erfarne pokerspillere klarer som regel veldig fort å finne det ut dersom det er en «fish» ved bordet, men det er likevel ikke helt enkelt å spille mot dem bestandig. Dette fordi en «fish» kan være veldig vanskelig å lese, fordi vedkommende gjerne byr i hytt og gevær uten at det er noen sammenheng hvilken hånd han eller hun har. Når en «fish» faktisk har en god hånd er det vanskelig å få vedkommende til å kaste seg. Selv på populære pokersider er det mulig å ende opp på samme bord som en «fish», noe som kan påvirke ditt eget spill i ganske stor grad. For noen rutinerte spillere vil dette gi en stor fordel, da man kan klare å vri situasjonen til egen fordel. For andre blir dette et forstyrrende element i en normalt sett logisk verden. Dersom du er en «poker shark» mot en «poker fish» ved pokerbordet, er det ikke sikkert at utgangen blir som forventet.

Dersom du er en «fish»

Det lureste en «fish» kan gjøre er kanskje å sette seg litt inn poker sin grunnleggende sannsynlighetsregning. Det er nemlig en ganske vanlig nybegynnerfeil å overvurdere sine egne sjanser for å trekke det kortet eller de kortene man trenger for å få en brukbar hånd. En god tommelfingerregel er at dersom det er et helt bestemt kort man trenger for å ha en bra kortkombinasjon, så er det veldig liten sjanse for at dette skal oppstå. Man må også lære å se kortene i sammenheng med hvordan motstanderen oppfører seg. Dersom motstanderen ikke bløffer, kan man ganske ofte klare å komme med en kvalifisert gjetning om hva vedkommende har på hånden ved å se det i sammenheng med kortene som allerede ligger på bordet.

Det som i alle fall lønner seg er å bestemme seg for hvorvidt man skal ha en offensiv eller en defensiv stil i spillet sitt. Dersom man bestemmer seg for å være defensiv, så lønner det seg å holde seg lojal til denne stilen gjennom spillet. Å satse masse penger på en magefølelse der man vanligvis ikke ville gjort det, lønner seg sjelden i det lange løp. Poker er som kjent veldig mye psykologi. Det sies at en vanlig pokerspiller prøver å lese motstanderen ved å forsøke å finne ut hvilke kort han eller hun har på hånden, mens en god pokerspiller lurer på hva motstanderen tror at du har på hånden. Og i tillegg til å ha dette i bakhodet bør du også tenke over hva motstanderen din prøver å få deg til å tro at vedkommende har på hånden. Forvirret? Ikke vær redd, det hjelper med litt trening.